Nytt og bedre liv

I dag var jeg og trente for første gang dette året. Skulle egentlig på spinning men der var det fullt. Så jeg fant meg en sykkel inne i treningsrommet heller. Ved siden av meg satt ei jeg er i praksis med, og hun trødde som om hun hadde fanden i hælene! Hun hadde allerede vært der en halvtime da jeg kom og hun holdt på en god halvtime til. (Jeg kikka nemlog på displayet hennes der det står hvor lenge og langt du har syklet, og hvor mange kalorier du har forbrent) Jeg sykla i 45 minutt, og kom nesten 20 kilometer. Hva er det, frem og tillbake fra Mossige til Bryne? Da jeg hadde sykla 4 kilometer tenkte jeg: "Det er like langt som fra Mossige til Onnai", og etter 8 kilometer: "Nå har jeg syklet hjem fra Onnai."
At jeg i det hele tatt fant energi til å trene forstår ikke jeg. I fra i dag av og fram til påske skal jeg være i praksis langt pokker i vold, derfor må jeg stå opp klokka halv 6 hver dag!!! Jeg visste ikke at det tidspunktet eksisterte en gang.
Men når jeg først hadde kommet meg opp av senga gikk dagen veldig fint. Bortsett fra at matpakken stod igjen på kjøkkenbenken da jeg gikk. Langt pokker i vold er det ingen butikker, så det var litt dumt. Men jeg fikk litt mat på jobb/praksis. Det var ganske gøy i praksis. Sykehjemmet er helt nytt, bare 4 år. Alt er fresht og hi-tech, de har til og med en dusjstol med motor. Når jeg sier langt pokker i vold, refererer jeg til Milde. Det ligger rett ved Flesland og det er dødsfint der. Aboretet ligger rett ved siden av sykehjemmet og sjøen er rett ned bakken. Der skal jeg altså være fram til påske og jeg mistenker at tiden kommer til å fly. Heldigvis. Jeg må jo stå opp halv seks!!!
Det er lenge siden jeg har tatt bilder nå, så jeg legger ut to gamle. Det ene er Johanneskirken som jeg går forbi hver dag (kjekt med en ny rute om morgenen, jeg går over Puddefjordsbrua og sitter på med noen derfra) Det andre bildet er av meg for snart 2 år siden som ånser meg i et tre på Milde, der jeg er i praksis.