Æsj

I dag føleg jeg meg sånn:

Som et ekstremt dårlig bilde. Elendig motiv. Skitten frontrute, utsikt mot ræva på en annen bil. (var i tillegg på vei i begravelse på dette bildet, men så ille er det ikke for meg...kanskje litt symbolsk bare)

Pleier aldri å være spesielt privat på denne bloggen, men siden jeg nå begynte å snakke om eksamen må jeg jo fullføre også. Og ikke late som om det gikk bra for det gjorde det ikke. Det gikk skikkelig dårlig med oss, og vi strøk fra første stund. En enorm nedtur, var verken forberedt på å stryke eller reaksjonen min etter at vi strøk. Klarte å holde maska til sensorene var ferdige å slakte oss etterpå, (de var veldig snille altså) til jeg kom meg ut av skolen og ned i bakken. Problemet er jo at det er så laaangt hjem til under teppet i en mørk stue, og da jeg endelig kom hjem kunne jeg slippe skuffelsen løs. Føler meg enormt mislykket, flau, lei meg, lei av selve eksamenstemaet, oppgitt over at vi må øve og øve i mange flere timer og så ta eksamen opp igjen neste onsdag. Vi kan det jo! Vi var bare jævlig nervøse og fikk ting vi ikke har øvd på på en stund (kateterisering blant annet)

Men vi har presset på oss nå om at hvis vi stryker neste onsdag må vi vente til neste år igjen (ta permisjon fra studiene ett år) så vi stryker jo ikke.

I dag går det hakket bedre med meg. Vi skulle fått sensur på anatomieksamen i dag, men den er forsinket. Kommer ikke før fredag eller mandag. Så sommerfuglene i magen holder seg der en ukes tid til, jeg får heller komme tilbake til om det skal bli sykepleier av meg eller ikke.