Så spennende med måneformørkelse!

Jeg løp ut med kaffe i hånda klokka halv ni i dag. Opp på St.Hanshaugen der jeg ventet å se opptil flere Knut Jørgen Røed Ødegård-aktige himmellegemebeskuere. Og hva fikk jeg se? Ingen folk. Heller ingen måne. Den der Holmenkoll-åsen eller hve den heter, blokkerte for utsikten til en appelsinrød formørket måne. Nedtur. Både mentalt og bokstavelig.
Jeg gikk altså ned til byen for å bli ferdig med siste del av julegavene. Men hva fikk jeg se der da? Butikkene åpnet ikke før ti. Nedtur! Men bare litt, for bokhandelen var åpen. Den fineste Norli der jeg fant fine bøker til fine folk. Bokhandelen er svær og labyrint-aktig og jeg kunne blitt der i timevis.
Men nå er jeg hjemme og fyrer i ovnen og det kan jeg også gjøre i timevis.
God Jul!

Mandag morra rock

Det var godt jeg ikke sa høyt det jeg tenkte da jeg så at jeg hadde blogget 5 ganger på rad i begynnelsen av måneden. Med mobilkamera så tilgjengelig kan jeg jo ta bilde og legge ut her hver dag frem til jul, som en slags julekalender tenkte jeg. Samtidig visste jeg at det ikke kom til å skje, best å holde tett om det. Flaks! Her er jeg igjen, tjuende desember. Ikke har jeg bilde å vise heller.
Skal vi ta en siden sist?
Siden sist har jeg:

• Pakket sekken for Gry S som dro til Mexico
• Vært på julebord med jobben
• Sklidd innom julebordet til NRK Super som var vegg i vegg
• Bedrevet strikk og drikk og PowerPoint med Gry N midt på en tirsdag
• Fått Noro virus og ligget hjemme og spydd

Nå er jeg nesten på topp igjen og skal ut og ordne de siste julegavene. Åhrrr, stress. Folk. Babyer. Poser. Slaps. Jeg skal skrive en liste før jeg går for å gjøre turen min mest mulig målrettet. "Skriv en liste", sa André. "Ja" sa jeg. Senere i dag skal jeg på salg på Warner der pengene går til Regnskogfondet. Kanskje alle skal få Warnerutgivelser til jul?

Jeg drar hjem på...(eller sånt skal en jo ikke skrive på nett, da kommer tyvene og rundstjeler oss). Jeg skal feire jul her hjemme! Og jeg sitter på alle verdisakene mine! Jeg har ingen verdisaker.

Jul

I går stakk jeg og Andre ut for å handle julegaver. Kom hjem uten julegaver, men med ting til oss selv. Blant annet en dupeditt som gjør at vi kan se på tv på soverommet. Man trodde ikke det var mulig men nå kan faktisk latskapen tas til et nytt nivå. Synd kaffitrakteren er helt ute på kjøkkenet!

Published with Blogger-droid v1.6.5

de Lillos 25 år

Fredag på Rockefeller.

Det snør!

Og sjansen for at snøen blir liggende er jo kjempestor, dette er det iskalde østlandet! Ingen slaps,
ingenting regn. Bare masse galninger.

Det er så kaldt

at jeg må ha på meg skjerfet mens jeg strikker det.

Jeg har også kjøpt 15 sekker ved på finn.no som kommer neste uke. Så da har vi ved i et par dager.
Nå skal jeg gå og bruke siste rest av lønna på en tjukk jakke. (Neida, har en del penger igjen, ha ha! Full lønn er ennå morsomt, etter et halvt år som ferdigutdannet).

Onsdag 1. desember

Morgensol.

Gode ting

Jeg har frihelg og ingen planer. Er bare hjemme og drikker kaffe, går ut og spiser frokost med André på Laundromat, hører på musikk, rydder leiligheten, snuser (knis ja). Visse ting i heimen fortjener positiv omtale og ros. Noen dupeditter er kjekkere å ha enn andre, og her i huset har vi fått en dings som heter Squeezebox. I utgangspunktet sikkert helt overflødig, men veldig kjekk og praktisk. Du kobler den til høyttalere, og det er en slags blanding av nettradiospiller og Wimp-spiller. Så man kunne jo ha styrt alt dette fra datamaskinen egentlig. Men den er liten og nett og kan flyttes rundt. Jeg har hvertfall glede av den da!
I tillegg ser dere på bildet at jeg spiller den nye Taylor Swift plata. Denne søte unge piken kan jammen lage fin country-pop! Så det spørs om jeg ikke må dra på konserten når hun kommer hit neste år. Og kjøpe plata til folk (mor for eksempel) til jul.



Den andre og beste tingen her i huset er denne vifta. Ecofan settes på toppen av vedovnen. Når den varmes opp, starter en liten motor som gjør at vifta går rundt og fordeler varmen i huset på en meget god måte. Hva skulle vi gjort uten den? Fryst i hjel sannsynligvis. Oslo-klima er ikke til å spøke med, og hvis det blir like kaldt som i fjor så kommer vifta til å svive kontinuerlig fra nå til mai.
Vi fikk den av min entusiastiske far som elsker å ha det varmt og godt. Vi snakker om samme mannen som reiste i timevis for å kjøpe tonnevis med ved. Og liker å gå ut i uthuset og sniffe inn aromaen av disse tonnene med ved, mens han drømmer om hvor godt og varmt han skal få det i vinter. Jeg har da altså blitt like varme-entusiastisk som han. Jeg snakker nesten ikke om annet her hjemme enn hvor god den vifta er. André bare ler av meg og sier "jada, den er veldig god, he he". Tusen takk far, min faste leser. Dette er en hyllest til deg og dine evner til å skape varme i huset. Lurer på hvor mye varme en tv gir fra seg når den står på en helg mens eieren er borte? Sikkert litt ekstra om tekst-tv står på. (Mobbe, mobbe)

Vifta in action

Fint. Brunt.

I Rent-A-Wreck-vraket på vei til hytta fikk Gry og Gry leke med telefonen min (som er så fin!) i baksetet. En av de tok dette bildet som jeg av en eller annen grunn syns er nokså fint. God helg!

Hyttetur

Jeg har vært på hyttetur! En problemfri time (eller 48) i gode venners lag. Full pakke med utedo, peiskos og rev! Ja ikke rev som i tjall, ganja, weed, hasj. Men en ekte rev av typen vulpes vulpes, kom og snuste i de tomme ølflaskene utenfor hytta. Da vi kom ut og lyste på han med lommelykta, ble han kjempenysjerrig og kom nærmere. Spennende du! I tillegg til revespotting har vi også vært med på Tovsrudlekene 2010 som Ellef arrangerte. Alle lagde en aktivitet hver, poeng ble talt og en vinner av vandrediplomen ble kåret. Ellef vant. Jeg vant ikke. Men jeg var veldig flink i aktiviteten "dytt en bil", der vi konkurrerte i å dytte Rent-A-Wreck-bilen lengst mulig. Kjempegøy.

Da vi kjørte hjem kjørte vi forbi statuen av Johan Olav Koss. Nei, Ole Einar Bjørndalen, mente jeg. Jeg er ikke noe særlig opptatt av skiskyting (faktisk ingenting) men entusiasmen til André og Gry smittet jo over. Derfor var det ekstra gøy at den levende Ole Einar kom forbi med rulleski på veien! Helt sant! Å ha sett en rev og Ole Einar på en helg, helt utrolig.
På min pc ser det ut til at André faller ut av bildet. Faen. Han er på bildet altså! Og dritpen! Teknisk hjelp, anyone?

Den forbanna telefonen er på vei i posten!

Etter å ha forsikret meg om at telefonen ikke ville komme på hvertfall 4 uker, sendte Chess meg en mail om at den var på vei. For noen luringer! Den kommer kanskje allerede i morgen. Jeg kommer til å dævve av utålmodighet på personalmøte rett etter jobb. Og jeg kommer til å være verdens mest usosiale hyttetur-farer i helga. Eller forresten, det spørs om en ny telefon klarer å danke ut verdens skjønneste ettåring som skal være med på turen. Det er hans hytte vi skal på, lille Billy og mora og faren. Og André og Gry og Gry. Jeg gleder meg! Til å få ny telefon! Og å reise på hyttetur! Det jeg gruer meg til er utedo om nettene. Mørkredd og pissetrengt som jeg er på nattestid får jeg enten: Vekke André hver gang jeg må på do, eller: ta med bleier fra jobben. Voksenbleier. Jeg vet hva jeg ville valgt (André), men jeg lurer på hva André stemmer for egentlig. Å stå opp et par ganger hver natt eller å se dama si i voksenbleie.

Den forbanna telefonen kommer ikke i posten i dag.

Jeg ringte til Chess som kunne informere om at den forbanna telefonen ikke kommer i posten på en veldig god stund, de er utsolgt. I mellomtiden får jeg bruke opp klossen jeg låner av André.
Enda en dag med seinvakt, noe som for meg betyr et par timer med kaffe og radio i senga. Ikke så verst egentlig! Svært lite produktivt men ikke verst.

Teitur. Ikke teit i det hele tatt.

I går var jeg på konsert med Teitur. Veldig tiltak å komme seg ut av sofaen på en søndag kveld, men veldig fint når en først kom seg ned på John Dee. Her er en sang fra hans nye plate, "Let the dog drive home". You never leave L.A. Nuuuudelig!

Kommer den forbanna telefonen i posten i dag?

Nå er jeg lei av å vente på det nye leketøyet mitt. Den kommer vel rett før jeg skal gå på jobb så jeg ikke får leke med den før i morgen. Mens jeg venter varmer jeg meg på stearinlys i vinduet og hører Ida Jenshus på God morgen Norge. Er det en konsert jeg skal på så må det bli med henne, håper bare hun skal spille i Oslo snart. Fantastisk flink dame! Den nye plata som nettopp kom er nydelig. Løp og kjøp.

Blogganbefaling

Jeg har funnet en blogg som er nokså morsom. Den er her. Les og se! Hun tegner tegneserier. Dessuten kommer jenta som skriver den fra Bryne, man må jo støtte opp om morsomme bloggere fra hjembygda.

Rastløs

Utålmodig. Jeg vil ha lønna mi! Hvorfor kommer den i morgen og ikke nå i kveld?? Jeg er ikke blakk, jeg vil bare se hvor mye som kommer. Det er så nytt for meg med flersifret beløp på kontoen. Og så vil jeg at den nye telefonen min skal komme i posten! Jeg løp jo hjem fra jobb fordi jeg håpet på en hentelapp i postkassa. Der lå det bare et nokså fint brev som omhandlet pensjonen min, men jeg jublet ikke av den grunn.
Når Ullevål Sykehus sier at lønningsdagen er den 12. i hver måned så mener de visstnok den 12. Ikke den 11. klokka ti over halv fire sånn vi hadde det i SiB. Og når mannen fra Chess sier at telefonen kommer om fem virkedager, ja da mener han fem virkedager. Det inkluderer ikke lørdag.
Det er rett før jeg går i butikken og kjøper SNUS, så rastløs er jeg.
Det var her det startet. Innimellom Campari og gin/tonic, Cava og øl, bommet jeg snus av min kusine som snart ikke hadde flere igjen men som var snill og sa jeg bare måtte forsyne meg. Så lenge jeg ikke kastet den brukte, våte prisen oppi det lille rommet i lokket, som jeg automatisk grep etter når jeg ble kvalm og svimmel.

Skrevet av Ragnhild "Karl-Ove Knausgård" Mossige.

En liten oppgradering

Min kjære, vakre hvite og grønne telefon har lagt inn årene. Til tross for tre år med utmerket pleie. Ikke en skrape var å se i skjermen, takket være de to fine mobilfutteralene (futteral, fint ord) jeg heklet til den. Jeg har etter det lånt André sin gamle, men har funnet ut at det er på tide å få meg en splitter ny. Jeg ringte i dag til Chess og ba om et tilbud, og går derfor over fra å bruke denne:

"Jeg er utbrent, kan jeg ikke bare få slippe..."

Til denne:

"Hei, jeg er ny og fin og flat, klar for nye eventyr"!

Jeg må jo innrømme at det første jeg tenkte når jeg skulle kjøpe den var "Å nei, nå må jeg hekle nytt futteral. Det andre jeg tenkte og ikke turte spørre mannen hos Chess om, var om det fins Angry Bird-spillet til denne telefonen. Det må jo være argument nr. 1 for å skaffe seg iPhone.

Jeg har alltid vært sistemann til å skaffe meg det siste nye. Da dvd-spilleren stod på trappene kjøpte jeg meg en feiende flott vhs-spiller. Da vi trengte ny tv i flatskjermens tidlige år, så jeg etter en vanlig stor klumpete. Alt blir liksom flatere. Man kan sammeligne min gamle telefon med et Saba self-sit bind, og min nye blir Libresse Invisible 3 mm med utmerket oppsugingsevne. (Men jeg tror jeg skal la være å putte telefonen i trusa). Det jeg er litt bekymret for, er om min andre kjære dings, iPoden, kommer i bakevja som følge av dupedittoppgradering. Den er jo så fin, og så har den radio! Og skritteller!

"Ikke legg meg bort, du har jo tross alt heklet futteral til meg! Som matcher"!

Tur nummer to

Cala Millor, Mallorca. September 2010.

Siden april har jeg og min kusine og André planlagt en hemmelig sydentur. Meg og Linn Merete sine mødre reiser hvert år i september på tur med slagforeningen i Rogaland, og i det siste har de 3 andre søstrene også kastet seg på. Særlig i år, da min tante/Linn M sin mor, fylte 60 år omtrent på denne tida.
Dette har vært veldig vanskelig å holde tett om, det har til og med blitt avslørt en gang, men takket være en mor og tante som ikke hører etter, gikk dette bra. Alle tantene har mistenkt at særlig Linn Merete kom til Mallorca, men vi har løyet så det rant til de og drept alle tanker om at vi var på vei.

Lørdagen kom, og vi tok taxi til Gardermoen midt på natten, fremdeles fulle etter Datarockkonsert noen få timer før. Vi sov oss gjennom en flytur, kom omsider frem til hotellet

(bare en liten fotnote/avsporing her. Vi dro med StarTour, og skulle ta en minibuss fra flyplassen til hotellet. Vel inne på denne minibussen får vi beskjed av en hyggelig partysvenske/guide om hvor lang turen blir, hvor vi finner info på hotellet og ikke minst: at vi må spenne fast bilbeltene og ikke reise oss opp under turen!! Ha ha! Men jeg tipper at informasjonen de gir oss er basert på tretti år med prøving og feiling, og at det sier mest om folkene som pleier å reise på sydenturer.)

Vel fremme på hotellet visste vi jo ikke hvor våre foreldre og tanter befant seg, så vi listet oss rundt og snek oss inntil søyler her og der. Linn Merete sin forkledning var jo mest effektiv: Et par solbriller. For så lenge en skjuler øynene er det ingen som kjenner en igjen! He he.

Uansett, vi traff reiselederen til slagforeningen som vi hadde alliert oss med, som fortalte oss at alle var på stranden og kysten var klar. Vi satte opp en PP-presentasjon som Linn M hadde laget med masse bilder av Reidun (bursdagsbarnet), hilsener fra venner og familie, fin sang, (du er så flink Linn Merete!) Dette ble koblet opp til en tv-skjerm i et møterom/stue på hotellet.

Så ble reiselederen sendt på stranden for å hente gjengen, og si at det var noe spesielt til de oppe på hotellet. André, Linn M og jeg gjemte oss inne på et vaskerom, der vi klarte å søle champagne ut over hele strykebordet. Vi stod der inne i mørket og hørte at alle kom, satte seg ned, og at fremvisningen ble satt i gang. Da sangen nærmet seg slutten, og vi hørte at alle satt og grein i stedet for å le, kom vi ut fra vaskerommet til hyl, latter og enda mere grining. Dritgøy! Alt gikk etter planen! Hurra! Etter dette var det jo bare å nyte ferien, late seg på stranden, bade, drikke GinTonic, bade, sove, lese, bade, bade. Fantastisk.

Tantene mine hadde også laget en sangforestilling for 60-åringen. Jeg var med og trykket på kanpper og syns det var sånn passe pinlig, noe som gjorde at...

...Linn Merete holdt på å le seg skvett i hjel. Reidun til venstre.

Så skal det danses! Min mor til venstre, og "Campari Queen"-Turid i midten.

Fine tanter! Marit og Kari

Gin Tonic og Campari heaven. Ugh.

Min mor låner iPoden og ser ut som en hip hop-er. Det var sånn vi lokaliserte de på stranden- se etter den oransje capsen.

Kaldt øl på stranden var overraskende godt. Min tante "Campari Queen" hevdet at det var like mye næring i en øl som i 4 kneipbrødskiver. Dermed spiste vi ikke annet enn kneipbrød.

Det oppstod en god dose intern humor på denne turen. Er det rart vi hadde det gøy med den gjengen? Vi kommer jammen fra en fin familie!

Utfordring på stranden: Ta bilder uten toppløse folk fra Tyskland i bakgrunnen. Men se, jeg har sladdet puppene til dama der bak! Hunken på siden av Reidun heter Lars og er en bra fyr! Hunken rett under puppene til dama i bakgrunnen er selvsagt André von Drei

Mor og datter, fun in the sun! Vi tvang mor til å bade, det var kjekt!

To fine turer til

Den ene gikk til Berlin. En by etter min smak. Det første vi gjorde da vi kom til hotellet var å bli forskrekket over at doen og badet hadde en nokså åpen minimalistisk løsning, sånn at tissing og bæsjing gir god gjenklang. Fint skal det være, om ræven henger ute, bokstavelig talt. Da vi var ferdige med det, gikk vi opp til Brandenburger Tor for et ekte Kodak-moment. (Det er her en bare må skrive "håinn i håinn som om det var i går)

Dritglad for at muren er vekke! Vi kan bevege oss fritt!

Jeg var så i farta at jeg var umulig å avbilde

Her er hovedbestanddelene i en hyggelig kveld på hotellrommet før vi ravet ut i byen: ostepopkuler, Champagne, snus, Angry Birds på iPhone, kortskriving i fylla. Av disse kortene har jeg sendt nøyaktig ingen. Så Anna, Frøydis, Helene, jeg har noen pene postkort, ferdig skrevne liggende her til dere. Jeg vurderer å henge de opp, så kan dere evt få de senere. Kom og få.


Denne hadde vi utsikt til fra hotellrommet. Jepp.
Sååå glad

Om vi var på museer? Ja! Stasimuseet naturligvis! Veldig bortgjemt midt inni Stasis gamle hovedkvarter som var gigantisk. Ganske interressant. Og veldig lite.


Det jødiske minnesmerket. Vi sniklyttet på en turguide (dere ser at André prøver å gjemme seg litt) og fikk vite at vi kan tolke dette monumentet akkurat sånn som vi vil. Så bra, jeg som alltid går ut fra at jeg tolker kunst feil.

Utenom dette tok vi lite bilder, men vi suste virkelig rundt i hele byen med U-bahn og hadde det svært kjekt. Jeg vil tilbake!

Den fine turen

Sist helg var jeg hjemme på Jæren. Jeg fikk pakket mye moro inn i den helgen, blant annet 60-årsfeiring av min tante, karaoketur på Efes, Toy Story 3 på kino med mine nevøer, og ikke minst Knudaheimarsjen.

Som en reprise fra fordums tider la jeg og min far ut på den 11 kilometer lange turen i vakkert landskap i den grøna bygdo- Undheim. For alle andre enn jærbuer vil stedsnavn som Knudaheio, Mærlia, Snårest, Trusahodl og Litla-Undheim høres tøysete og rare ut, men for oss er det steder vi passerer på turen som ender opp med:

Medaljen.

Det viktigste med hele turen. Jeg speeda opp tempoet litt i slutten, for hva om de gikk tom for medaljer? Men nei, de hadde en til meg og jeg gikk derfra med gledestårer rennende nedover kinnene. Eller forresten, det var visst bare svette.

Ta kontakt med turmarsjarrangører i ditt distrikt for mer info om marsjdatoer! PS: Spør først om de deler ut medaljer. Hvis ikke kan du like greit gå tur et annet sted.

Det var den sommeren

Jeg har nettopp flyttet til Oslo. Jeg har kun jobbet siden jeg kom hit. Trodde jeg. I dag fant jeg strømkabelen til kameraet mitt, og kunne laste inn bilder fra i sommer. I tillegg til å ha kun jobbet i hele sommer, har jeg visstnok også:

Drukket Cava på terrassen til Gry og Gry

Vært på Tusenfryd

Tatt båt til Hovedøya

Hatt søndagstur til Tveita

Nærmere bestemt Tveiten Gård, der ei som heter Silje sang jazz med bandet sitt. Gry, Gry og André tok t-banen dit og var publikum blant lokalbefolkningen. Alle var 60 pluss og hadde funnet frem de fineste hattene sine.

Kvasi-kunstnet meg med kameraet

Her også. Hey, er det ei Lionel Ritchie-plate jeg skuer? Den skal jeg sette på nå! Dancing on the Ceiling!

Hello.
Grunnen til at jeg rotet frem strømkabelen just nå er at André og jeg reiser til Berlin i morgen! Juhu! Min favorittby! Da må vi jo ta bilder av hverandre foran diverse attraksjoner. Det blir sannsynligvis denne turen det blogges om ved neste anledning. Kommer hjem på søndag, auf wiedersehen! eller blir det auf wiederschreiben? Vi skrives? Sannelig om jeg vet. Keine anung.

Oslo versus Bergen

Morgenstund har gull i munn. i dag har jeg seinvakt på jobb (som jeg altså har fått ut året, hurra for det) og begynner klokka tre. Uansett hvor tidlig jeg står opp føler jeg at jeg har dårlig tid. Nå er klokka ti og jeg vurderer å bare holde meg hjemme til halv tre, for det er jo snart! Må dusje og smøre niste, sånt tar tid! I følge Marianne endrer slikt seg når en får barn i skolealder og uansett må stå opp enda tidligere, så for min del blir det en del år til med travle lange morgener.

Det er en del ting jeg må forholde meg til nå når jeg bor i Oslo i forhold til når jeg bodde i Bergen, og her er litt av de:

• Hvilken buss skal jeg ta for å komme meg fra A til B? Enda bedre, hvilken trikk skal jeg ta? Før gikk jeg der jeg skulle. Sandviken og Landås var ytterpunktene for hvor jeg kjente folk, og akkurat passe lang spasertur. Her kan man gå og gå og det er enda milevis igjen til destinasjonen, og enda er du midt i sentrum! Neida, Oslo er ikke så stort altså. Men jeg er mer avhengig av offentlig transport, noe som kan være fint når bussene ikk er fulle, men som kan være en risikosport når man ser voksne menn pille seg i nesa og kaste snåtten på skulderen til intetanende busspasasjerer i setet foran. Derfor er det veldig greit at det finnes:

• Bysykler! Betal 80 kr i året ( i mitt tilfelle betaler André 80 kroner i året, og jeg låner kortet hans) og sykle så mye du vil. Riktignok er halvparten av syklene ødelagte, resten er alltid opptatt, men når jeg først finner en sykkel blir jeg kjempeglad og tar den uansett om jeg trenger den eller ikke. Syns å huske at de fantes i Bergen en periode, men at de ikke tålte vann eller noe sånt? Tabbe.

• Hvilken billig sushisjappe skal jeg velge?? Det er så mange!! Det er så vanskelig!! I Bergen kunne man velge mellom en take-away sjappe. Resten er relativt dyre restauranter. Jeg valgte den ene take awaysjappa og har nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke støtter de lenger. Men her vettu, her i storbyen vet de å fleske seg til med rå fisk på hvert gatehjørne.
  

• Hvilken øy skal vi reise til for å bade blant brennmaneter og grille pølser? Her kan en ta båt til en hel del øyer rett uti fjorden for litt lett rekreasjon. I Bergen kunne man velge blant Askøy? Nå har jeg ikke vært så mye ute på disse øyene fordi det føles som et stort prosjekt (når det sikkert ikke er det) Jeg skal jo på jobb i dag klokka tre, reise ut på en øy? Stress!

• Tør jeg å gå inn i den klesbutikken/kaffesjappa? Noen av de overkule retrosjappene på Grunerløkka er det så flaut å gå inn i av to grunner. 1. De er like små som badet vårt, og en føler en kommer litt for nærme de som jobber der, som er grunn 2 til at det er klamt å gå inn dit: De er mye kulere enn meg, og det utstråler de med hele 50-tallssveisen sin. Den der "jeg kjeder meg på jobb og kan ikke bare du utrendy bondeknøl gå ut så jeg kan spille Elvis og røyke utenfor i fred"-holdningen funker ikke for meg. Og når jeg går i kaffesjappe og spør etter iskaffe med melk i, og får et spørsmålstegnfjes tilbake fordi det er jo melk i iskaffe alltid, hallo bondeknøl, da tror jeg at jeg tar meg en vanlig svart kaffe hjemme heller. (Med litt melk i)

Her ser dere kjære lesere (altså far) at det er både faen og jippi med denne byen. En annen vanskelig ting er å gå over gata når jeg ikke kan med lyskryssene. I Bergen visste jeg sånn noenlunde når det var trygt å gå over gata, men her har jeg ingen snøring og løper over i frykt for å bli kvestet av en taxi. André ler av meg og sier jeg ser ut som "ei håvelause høna" som han sier på kav jærsk. Jeg vet ikke hva som er verst: Å gå og risikere å bli påkjørt eller å ta buss og risikere snått på skulderen? (og der oppsummerte jeg vel Oslo. Trafikkfarlig og full av galninger)

Hadet tante rød

Neida! Joda jeg er blid og glad nå.
Jeg finner ikke kabelen til kameraet så jeg har ingen bilder å legge ut. Det er mulig den ligger i kjelleren i esken merket med "diverse nips", "ting fra stuen", div. bakgang/fiskestang" eller kanskje esken merket "såper". Det var en avledningsmanøver i tilfelle vi fikk innbrudd i flytteperioden for oppi der lå sølvtøyet. Lurt? Kjempelurt! Hvem vil stjele en eske med såper? Ingen! Hvem vil ha sølvtøy? Alle!

I dag har jeg seinvakt og dermed en enormt lang morgenstund med relativt mye gull i munn. Så deilig det hadde vært å komme seg ut av huset og bli kjent med denne nye og store byen, men det aller beste er jo å være hjemme og drikke kaffe i timevis.

I morgen har jeg fri, det vil si at jeg skal møte Gry og Ellef og drikke ØL etter jobben! Det blir kjekt. Må jo begynne å bruke litt av formuen min, jeg fikk jo allerede lønn etter en uke på Ullevål. I Bergen kommune får man lønn 2 måneder på etterskudd. Kjekt når de først kommer, men kjedelig å vente.

Jeg er helt sikkert enig i at sykepleiere får for lite lønn, men akkurat nå etter 3 år som student, fattig hele tiden, aldri nye klær og egentlig helt fornøyd med det, føler jeg meg styrtrik. La meg nå få leve i den troen en stund til hverdagen innhenter meg med regninger, billån, huslån, bleier- eller vent, jeg har jo ikke noe av det! Ha ha. Bare litt regninger. Og små bleier til tante rød.

Hallo tante rød

Når André sier at jeg kanskje kan oppfattes som noe irritabel, og får til svar at det er fordi alt på tv er kjedelig og det er for mye reklame.

Ny i byen

Som de fleste vet har jeg nå flyttet fra Bergen til Oslo. Smak litt på den du. Flyttet. Fra Bergen. Etter elleve år i en fantastisk by som jeg kjenner ut og inn har jeg flyttet til en by hvor jeg ikke vet hva som er rundt neste sving. Sannsynligheten for å treffe kjente tilfeldig på gata er nokså liten, mens i Bergen skjedde det omtrent hver dag.
Ikke at det er synd på meg altså, det er bare litt merkelig. Jeg føler ikke at jeg bor her ennå, men mer at jeg er på ferie. Jeg har jo vært her mange ganger før siden André allerede har bodd her et år, så det er rart å ikke skulle reise til Bergen igjen, hjem til Sigurdsgate, gode venner (blant dem noen som bestemte seg for å flytte til Bergen nå nettopp, dårlig timing altså og dere vet selv hvem dere er!!) og kjente omgivelser.

Det som kan tyde på at jeg ikke er på ferie er at jeg nettopp har begynt å jobbe, og det er emne nr 2 dere kan smake litt på. Jobber. Som sykepleier. Det er dritskummelt! Ikke har jeg noen sykepleierstudent-skilt å bruke som unnskyldning for at jeg ikke har peiling, nå er det mitt ansvar å holde folk levende. Det er kjekt når jeg føler at jeg mestrer ting, men det aller meste er helt nytt og litt skummelt. Når jeg bruker ti minutter på å finne et urinprøveglass skal det bli godt å bli bedre kjent på avdelingen jeg jobber på, og få litt fortgang i sakene.

Alt er nytt for tiden men det beste med å flytte er å endelig bo sammen med han der typen min igjen! Han er jammen meg et kupp altså. (Som nå har full VM-klistremerkebok, tenk det)!!

Jeg får se om dette var et engangstilfelle-blogginnlegg eller om jeg blir flittigere å blogge. Det er jo litt teit å blogge. Jeg liker ikke ordet blogg. Men jeg forstår det sånn at min far syns jeg skriver morsomt til tider, så jeg får prøve å underholde hvertfall han!

Yeah baby

Voksentreff

Brie og basilikum er det nye chips og dip

Til Line

En måned senere

Bacheloroppgaven er innlevert, jeg venter på sensur og holder på å dø av spenning

Jeg har vært hjemme en tur, hvor alt jeg så var Jæren Hotell og Torget på Bryne, pluss mange mange folk. (Var bandansvarlig på Jærnåttå)

Jeg har vært i Oslo på kurs og der var det deilig sommer. Var på bursdagsfeiring, tur til en gård hvor de hadde musikk og vafler, båttur til Hovedøya, litt sushi, Alias og Musikkens Dag

Jeg har hatt en siste middag med jentene før jeg forlater byen

Jeg har jobbet litt

Nå skal jeg snart jobbe litt mer, få sensur om 3 dager, feste i 3 dager og så pakke og dra. Kreisi!

Se her, det blogges!

Lenge siden sist. Siden sist har jeg:
-sett på to fødsler, den ene var en tvillingfødsel. Magisk!
-hatt mye besøk av Anna og litt av Gry S og Ingrid
-kommet lengre på bacheloroppgaven
-FÅTT JOBB I SOMMER

Ja jeg tror vi dveler litt ved siste punkt. Dette året har foreløpig bare vært fylt av usikkerheter. Når skal jeg flytte, får jeg jobb, skal jeg ha ferie i sommer, blir jeg i det hele tatt ferdig med sykepleie til sommeren, skal jeg gå ut med resirkuleringen eller la det stå i bakgangen en uke til*, sånne problemstillinger. Nå har jeg hvertfall ett fast holdepunkt, og det er at jeg skal jobbe i juli og august på Ullevål sykehus. Hurra! Ikke er det langt fra hjemmet på St.Hanshaugen (herregud jeg skal flytte til Oslo) så jeg slipper å bruke tid på å forflytte meg i halvsvime før klokka sju om morgenen. I følge gule sider sitt kart er det 1084 meter til jobben. Hvis jeg sykler i 17 km/t tar det 4 minutt og hvis jeg går i 5 km/t tar det 13 minutter, står det. Jeg ser det for meg. Mekke en kopp kaffe som jeg slurper i meg på veien mens jeg går i 5 km/t og våkner til liv. Jeg gleder meg! Ikke til å stå opp tidlig altså, men til å jobbe. Tipper det blir litt som å få lappen etter å ha øvelseskjørt litt lenge.
*Jeg har altså vært ute med resirkuleringen.

En bestemt ung mann

Kjekt å besøke katt og tante en helg. Se så fin! Han gidder ikke kose på komando, synd.