Oslo versus Bergen

Morgenstund har gull i munn. i dag har jeg seinvakt på jobb (som jeg altså har fått ut året, hurra for det) og begynner klokka tre. Uansett hvor tidlig jeg står opp føler jeg at jeg har dårlig tid. Nå er klokka ti og jeg vurderer å bare holde meg hjemme til halv tre, for det er jo snart! Må dusje og smøre niste, sånt tar tid! I følge Marianne endrer slikt seg når en får barn i skolealder og uansett må stå opp enda tidligere, så for min del blir det en del år til med travle lange morgener.

Det er en del ting jeg må forholde meg til nå når jeg bor i Oslo i forhold til når jeg bodde i Bergen, og her er litt av de:

• Hvilken buss skal jeg ta for å komme meg fra A til B? Enda bedre, hvilken trikk skal jeg ta? Før gikk jeg der jeg skulle. Sandviken og Landås var ytterpunktene for hvor jeg kjente folk, og akkurat passe lang spasertur. Her kan man gå og gå og det er enda milevis igjen til destinasjonen, og enda er du midt i sentrum! Neida, Oslo er ikke så stort altså. Men jeg er mer avhengig av offentlig transport, noe som kan være fint når bussene ikk er fulle, men som kan være en risikosport når man ser voksne menn pille seg i nesa og kaste snåtten på skulderen til intetanende busspasasjerer i setet foran. Derfor er det veldig greit at det finnes:

• Bysykler! Betal 80 kr i året ( i mitt tilfelle betaler André 80 kroner i året, og jeg låner kortet hans) og sykle så mye du vil. Riktignok er halvparten av syklene ødelagte, resten er alltid opptatt, men når jeg først finner en sykkel blir jeg kjempeglad og tar den uansett om jeg trenger den eller ikke. Syns å huske at de fantes i Bergen en periode, men at de ikke tålte vann eller noe sånt? Tabbe.

• Hvilken billig sushisjappe skal jeg velge?? Det er så mange!! Det er så vanskelig!! I Bergen kunne man velge mellom en take-away sjappe. Resten er relativt dyre restauranter. Jeg valgte den ene take awaysjappa og har nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke støtter de lenger. Men her vettu, her i storbyen vet de å fleske seg til med rå fisk på hvert gatehjørne.
  

• Hvilken øy skal vi reise til for å bade blant brennmaneter og grille pølser? Her kan en ta båt til en hel del øyer rett uti fjorden for litt lett rekreasjon. I Bergen kunne man velge blant Askøy? Nå har jeg ikke vært så mye ute på disse øyene fordi det føles som et stort prosjekt (når det sikkert ikke er det) Jeg skal jo på jobb i dag klokka tre, reise ut på en øy? Stress!

• Tør jeg å gå inn i den klesbutikken/kaffesjappa? Noen av de overkule retrosjappene på Grunerløkka er det så flaut å gå inn i av to grunner. 1. De er like små som badet vårt, og en føler en kommer litt for nærme de som jobber der, som er grunn 2 til at det er klamt å gå inn dit: De er mye kulere enn meg, og det utstråler de med hele 50-tallssveisen sin. Den der "jeg kjeder meg på jobb og kan ikke bare du utrendy bondeknøl gå ut så jeg kan spille Elvis og røyke utenfor i fred"-holdningen funker ikke for meg. Og når jeg går i kaffesjappe og spør etter iskaffe med melk i, og får et spørsmålstegnfjes tilbake fordi det er jo melk i iskaffe alltid, hallo bondeknøl, da tror jeg at jeg tar meg en vanlig svart kaffe hjemme heller. (Med litt melk i)

Her ser dere kjære lesere (altså far) at det er både faen og jippi med denne byen. En annen vanskelig ting er å gå over gata når jeg ikke kan med lyskryssene. I Bergen visste jeg sånn noenlunde når det var trygt å gå over gata, men her har jeg ingen snøring og løper over i frykt for å bli kvestet av en taxi. André ler av meg og sier jeg ser ut som "ei håvelause høna" som han sier på kav jærsk. Jeg vet ikke hva som er verst: Å gå og risikere å bli påkjørt eller å ta buss og risikere snått på skulderen? (og der oppsummerte jeg vel Oslo. Trafikkfarlig og full av galninger)

Hadet tante rød

Neida! Joda jeg er blid og glad nå.
Jeg finner ikke kabelen til kameraet så jeg har ingen bilder å legge ut. Det er mulig den ligger i kjelleren i esken merket med "diverse nips", "ting fra stuen", div. bakgang/fiskestang" eller kanskje esken merket "såper". Det var en avledningsmanøver i tilfelle vi fikk innbrudd i flytteperioden for oppi der lå sølvtøyet. Lurt? Kjempelurt! Hvem vil stjele en eske med såper? Ingen! Hvem vil ha sølvtøy? Alle!

I dag har jeg seinvakt og dermed en enormt lang morgenstund med relativt mye gull i munn. Så deilig det hadde vært å komme seg ut av huset og bli kjent med denne nye og store byen, men det aller beste er jo å være hjemme og drikke kaffe i timevis.

I morgen har jeg fri, det vil si at jeg skal møte Gry og Ellef og drikke ØL etter jobben! Det blir kjekt. Må jo begynne å bruke litt av formuen min, jeg fikk jo allerede lønn etter en uke på Ullevål. I Bergen kommune får man lønn 2 måneder på etterskudd. Kjekt når de først kommer, men kjedelig å vente.

Jeg er helt sikkert enig i at sykepleiere får for lite lønn, men akkurat nå etter 3 år som student, fattig hele tiden, aldri nye klær og egentlig helt fornøyd med det, føler jeg meg styrtrik. La meg nå få leve i den troen en stund til hverdagen innhenter meg med regninger, billån, huslån, bleier- eller vent, jeg har jo ikke noe av det! Ha ha. Bare litt regninger. Og små bleier til tante rød.

Hallo tante rød

Når André sier at jeg kanskje kan oppfattes som noe irritabel, og får til svar at det er fordi alt på tv er kjedelig og det er for mye reklame.

Ny i byen

Som de fleste vet har jeg nå flyttet fra Bergen til Oslo. Smak litt på den du. Flyttet. Fra Bergen. Etter elleve år i en fantastisk by som jeg kjenner ut og inn har jeg flyttet til en by hvor jeg ikke vet hva som er rundt neste sving. Sannsynligheten for å treffe kjente tilfeldig på gata er nokså liten, mens i Bergen skjedde det omtrent hver dag.
Ikke at det er synd på meg altså, det er bare litt merkelig. Jeg føler ikke at jeg bor her ennå, men mer at jeg er på ferie. Jeg har jo vært her mange ganger før siden André allerede har bodd her et år, så det er rart å ikke skulle reise til Bergen igjen, hjem til Sigurdsgate, gode venner (blant dem noen som bestemte seg for å flytte til Bergen nå nettopp, dårlig timing altså og dere vet selv hvem dere er!!) og kjente omgivelser.

Det som kan tyde på at jeg ikke er på ferie er at jeg nettopp har begynt å jobbe, og det er emne nr 2 dere kan smake litt på. Jobber. Som sykepleier. Det er dritskummelt! Ikke har jeg noen sykepleierstudent-skilt å bruke som unnskyldning for at jeg ikke har peiling, nå er det mitt ansvar å holde folk levende. Det er kjekt når jeg føler at jeg mestrer ting, men det aller meste er helt nytt og litt skummelt. Når jeg bruker ti minutter på å finne et urinprøveglass skal det bli godt å bli bedre kjent på avdelingen jeg jobber på, og få litt fortgang i sakene.

Alt er nytt for tiden men det beste med å flytte er å endelig bo sammen med han der typen min igjen! Han er jammen meg et kupp altså. (Som nå har full VM-klistremerkebok, tenk det)!!

Jeg får se om dette var et engangstilfelle-blogginnlegg eller om jeg blir flittigere å blogge. Det er jo litt teit å blogge. Jeg liker ikke ordet blogg. Men jeg forstår det sånn at min far syns jeg skriver morsomt til tider, så jeg får prøve å underholde hvertfall han!

Yeah baby