Fint. Brunt.

I Rent-A-Wreck-vraket på vei til hytta fikk Gry og Gry leke med telefonen min (som er så fin!) i baksetet. En av de tok dette bildet som jeg av en eller annen grunn syns er nokså fint. God helg!

Hyttetur

Jeg har vært på hyttetur! En problemfri time (eller 48) i gode venners lag. Full pakke med utedo, peiskos og rev! Ja ikke rev som i tjall, ganja, weed, hasj. Men en ekte rev av typen vulpes vulpes, kom og snuste i de tomme ølflaskene utenfor hytta. Da vi kom ut og lyste på han med lommelykta, ble han kjempenysjerrig og kom nærmere. Spennende du! I tillegg til revespotting har vi også vært med på Tovsrudlekene 2010 som Ellef arrangerte. Alle lagde en aktivitet hver, poeng ble talt og en vinner av vandrediplomen ble kåret. Ellef vant. Jeg vant ikke. Men jeg var veldig flink i aktiviteten "dytt en bil", der vi konkurrerte i å dytte Rent-A-Wreck-bilen lengst mulig. Kjempegøy.

Da vi kjørte hjem kjørte vi forbi statuen av Johan Olav Koss. Nei, Ole Einar Bjørndalen, mente jeg. Jeg er ikke noe særlig opptatt av skiskyting (faktisk ingenting) men entusiasmen til André og Gry smittet jo over. Derfor var det ekstra gøy at den levende Ole Einar kom forbi med rulleski på veien! Helt sant! Å ha sett en rev og Ole Einar på en helg, helt utrolig.
På min pc ser det ut til at André faller ut av bildet. Faen. Han er på bildet altså! Og dritpen! Teknisk hjelp, anyone?

Den forbanna telefonen er på vei i posten!

Etter å ha forsikret meg om at telefonen ikke ville komme på hvertfall 4 uker, sendte Chess meg en mail om at den var på vei. For noen luringer! Den kommer kanskje allerede i morgen. Jeg kommer til å dævve av utålmodighet på personalmøte rett etter jobb. Og jeg kommer til å være verdens mest usosiale hyttetur-farer i helga. Eller forresten, det spørs om en ny telefon klarer å danke ut verdens skjønneste ettåring som skal være med på turen. Det er hans hytte vi skal på, lille Billy og mora og faren. Og André og Gry og Gry. Jeg gleder meg! Til å få ny telefon! Og å reise på hyttetur! Det jeg gruer meg til er utedo om nettene. Mørkredd og pissetrengt som jeg er på nattestid får jeg enten: Vekke André hver gang jeg må på do, eller: ta med bleier fra jobben. Voksenbleier. Jeg vet hva jeg ville valgt (André), men jeg lurer på hva André stemmer for egentlig. Å stå opp et par ganger hver natt eller å se dama si i voksenbleie.

Den forbanna telefonen kommer ikke i posten i dag.

Jeg ringte til Chess som kunne informere om at den forbanna telefonen ikke kommer i posten på en veldig god stund, de er utsolgt. I mellomtiden får jeg bruke opp klossen jeg låner av André.
Enda en dag med seinvakt, noe som for meg betyr et par timer med kaffe og radio i senga. Ikke så verst egentlig! Svært lite produktivt men ikke verst.

Teitur. Ikke teit i det hele tatt.

I går var jeg på konsert med Teitur. Veldig tiltak å komme seg ut av sofaen på en søndag kveld, men veldig fint når en først kom seg ned på John Dee. Her er en sang fra hans nye plate, "Let the dog drive home". You never leave L.A. Nuuuudelig!

Kommer den forbanna telefonen i posten i dag?

Nå er jeg lei av å vente på det nye leketøyet mitt. Den kommer vel rett før jeg skal gå på jobb så jeg ikke får leke med den før i morgen. Mens jeg venter varmer jeg meg på stearinlys i vinduet og hører Ida Jenshus på God morgen Norge. Er det en konsert jeg skal på så må det bli med henne, håper bare hun skal spille i Oslo snart. Fantastisk flink dame! Den nye plata som nettopp kom er nydelig. Løp og kjøp.

Blogganbefaling

Jeg har funnet en blogg som er nokså morsom. Den er her. Les og se! Hun tegner tegneserier. Dessuten kommer jenta som skriver den fra Bryne, man må jo støtte opp om morsomme bloggere fra hjembygda.

Rastløs

Utålmodig. Jeg vil ha lønna mi! Hvorfor kommer den i morgen og ikke nå i kveld?? Jeg er ikke blakk, jeg vil bare se hvor mye som kommer. Det er så nytt for meg med flersifret beløp på kontoen. Og så vil jeg at den nye telefonen min skal komme i posten! Jeg løp jo hjem fra jobb fordi jeg håpet på en hentelapp i postkassa. Der lå det bare et nokså fint brev som omhandlet pensjonen min, men jeg jublet ikke av den grunn.
Når Ullevål Sykehus sier at lønningsdagen er den 12. i hver måned så mener de visstnok den 12. Ikke den 11. klokka ti over halv fire sånn vi hadde det i SiB. Og når mannen fra Chess sier at telefonen kommer om fem virkedager, ja da mener han fem virkedager. Det inkluderer ikke lørdag.
Det er rett før jeg går i butikken og kjøper SNUS, så rastløs er jeg.
Det var her det startet. Innimellom Campari og gin/tonic, Cava og øl, bommet jeg snus av min kusine som snart ikke hadde flere igjen men som var snill og sa jeg bare måtte forsyne meg. Så lenge jeg ikke kastet den brukte, våte prisen oppi det lille rommet i lokket, som jeg automatisk grep etter når jeg ble kvalm og svimmel.

Skrevet av Ragnhild "Karl-Ove Knausgård" Mossige.

En liten oppgradering

Min kjære, vakre hvite og grønne telefon har lagt inn årene. Til tross for tre år med utmerket pleie. Ikke en skrape var å se i skjermen, takket være de to fine mobilfutteralene (futteral, fint ord) jeg heklet til den. Jeg har etter det lånt André sin gamle, men har funnet ut at det er på tide å få meg en splitter ny. Jeg ringte i dag til Chess og ba om et tilbud, og går derfor over fra å bruke denne:

"Jeg er utbrent, kan jeg ikke bare få slippe..."

Til denne:

"Hei, jeg er ny og fin og flat, klar for nye eventyr"!

Jeg må jo innrømme at det første jeg tenkte når jeg skulle kjøpe den var "Å nei, nå må jeg hekle nytt futteral. Det andre jeg tenkte og ikke turte spørre mannen hos Chess om, var om det fins Angry Bird-spillet til denne telefonen. Det må jo være argument nr. 1 for å skaffe seg iPhone.

Jeg har alltid vært sistemann til å skaffe meg det siste nye. Da dvd-spilleren stod på trappene kjøpte jeg meg en feiende flott vhs-spiller. Da vi trengte ny tv i flatskjermens tidlige år, så jeg etter en vanlig stor klumpete. Alt blir liksom flatere. Man kan sammeligne min gamle telefon med et Saba self-sit bind, og min nye blir Libresse Invisible 3 mm med utmerket oppsugingsevne. (Men jeg tror jeg skal la være å putte telefonen i trusa). Det jeg er litt bekymret for, er om min andre kjære dings, iPoden, kommer i bakevja som følge av dupedittoppgradering. Den er jo så fin, og så har den radio! Og skritteller!

"Ikke legg meg bort, du har jo tross alt heklet futteral til meg! Som matcher"!

Tur nummer to

Cala Millor, Mallorca. September 2010.

Siden april har jeg og min kusine og André planlagt en hemmelig sydentur. Meg og Linn Merete sine mødre reiser hvert år i september på tur med slagforeningen i Rogaland, og i det siste har de 3 andre søstrene også kastet seg på. Særlig i år, da min tante/Linn M sin mor, fylte 60 år omtrent på denne tida.
Dette har vært veldig vanskelig å holde tett om, det har til og med blitt avslørt en gang, men takket være en mor og tante som ikke hører etter, gikk dette bra. Alle tantene har mistenkt at særlig Linn Merete kom til Mallorca, men vi har løyet så det rant til de og drept alle tanker om at vi var på vei.

Lørdagen kom, og vi tok taxi til Gardermoen midt på natten, fremdeles fulle etter Datarockkonsert noen få timer før. Vi sov oss gjennom en flytur, kom omsider frem til hotellet

(bare en liten fotnote/avsporing her. Vi dro med StarTour, og skulle ta en minibuss fra flyplassen til hotellet. Vel inne på denne minibussen får vi beskjed av en hyggelig partysvenske/guide om hvor lang turen blir, hvor vi finner info på hotellet og ikke minst: at vi må spenne fast bilbeltene og ikke reise oss opp under turen!! Ha ha! Men jeg tipper at informasjonen de gir oss er basert på tretti år med prøving og feiling, og at det sier mest om folkene som pleier å reise på sydenturer.)

Vel fremme på hotellet visste vi jo ikke hvor våre foreldre og tanter befant seg, så vi listet oss rundt og snek oss inntil søyler her og der. Linn Merete sin forkledning var jo mest effektiv: Et par solbriller. For så lenge en skjuler øynene er det ingen som kjenner en igjen! He he.

Uansett, vi traff reiselederen til slagforeningen som vi hadde alliert oss med, som fortalte oss at alle var på stranden og kysten var klar. Vi satte opp en PP-presentasjon som Linn M hadde laget med masse bilder av Reidun (bursdagsbarnet), hilsener fra venner og familie, fin sang, (du er så flink Linn Merete!) Dette ble koblet opp til en tv-skjerm i et møterom/stue på hotellet.

Så ble reiselederen sendt på stranden for å hente gjengen, og si at det var noe spesielt til de oppe på hotellet. André, Linn M og jeg gjemte oss inne på et vaskerom, der vi klarte å søle champagne ut over hele strykebordet. Vi stod der inne i mørket og hørte at alle kom, satte seg ned, og at fremvisningen ble satt i gang. Da sangen nærmet seg slutten, og vi hørte at alle satt og grein i stedet for å le, kom vi ut fra vaskerommet til hyl, latter og enda mere grining. Dritgøy! Alt gikk etter planen! Hurra! Etter dette var det jo bare å nyte ferien, late seg på stranden, bade, drikke GinTonic, bade, sove, lese, bade, bade. Fantastisk.

Tantene mine hadde også laget en sangforestilling for 60-åringen. Jeg var med og trykket på kanpper og syns det var sånn passe pinlig, noe som gjorde at...

...Linn Merete holdt på å le seg skvett i hjel. Reidun til venstre.

Så skal det danses! Min mor til venstre, og "Campari Queen"-Turid i midten.

Fine tanter! Marit og Kari

Gin Tonic og Campari heaven. Ugh.

Min mor låner iPoden og ser ut som en hip hop-er. Det var sånn vi lokaliserte de på stranden- se etter den oransje capsen.

Kaldt øl på stranden var overraskende godt. Min tante "Campari Queen" hevdet at det var like mye næring i en øl som i 4 kneipbrødskiver. Dermed spiste vi ikke annet enn kneipbrød.

Det oppstod en god dose intern humor på denne turen. Er det rart vi hadde det gøy med den gjengen? Vi kommer jammen fra en fin familie!

Utfordring på stranden: Ta bilder uten toppløse folk fra Tyskland i bakgrunnen. Men se, jeg har sladdet puppene til dama der bak! Hunken på siden av Reidun heter Lars og er en bra fyr! Hunken rett under puppene til dama i bakgrunnen er selvsagt André von Drei

Mor og datter, fun in the sun! Vi tvang mor til å bade, det var kjekt!

To fine turer til

Den ene gikk til Berlin. En by etter min smak. Det første vi gjorde da vi kom til hotellet var å bli forskrekket over at doen og badet hadde en nokså åpen minimalistisk løsning, sånn at tissing og bæsjing gir god gjenklang. Fint skal det være, om ræven henger ute, bokstavelig talt. Da vi var ferdige med det, gikk vi opp til Brandenburger Tor for et ekte Kodak-moment. (Det er her en bare må skrive "håinn i håinn som om det var i går)

Dritglad for at muren er vekke! Vi kan bevege oss fritt!

Jeg var så i farta at jeg var umulig å avbilde

Her er hovedbestanddelene i en hyggelig kveld på hotellrommet før vi ravet ut i byen: ostepopkuler, Champagne, snus, Angry Birds på iPhone, kortskriving i fylla. Av disse kortene har jeg sendt nøyaktig ingen. Så Anna, Frøydis, Helene, jeg har noen pene postkort, ferdig skrevne liggende her til dere. Jeg vurderer å henge de opp, så kan dere evt få de senere. Kom og få.


Denne hadde vi utsikt til fra hotellrommet. Jepp.
Sååå glad

Om vi var på museer? Ja! Stasimuseet naturligvis! Veldig bortgjemt midt inni Stasis gamle hovedkvarter som var gigantisk. Ganske interressant. Og veldig lite.


Det jødiske minnesmerket. Vi sniklyttet på en turguide (dere ser at André prøver å gjemme seg litt) og fikk vite at vi kan tolke dette monumentet akkurat sånn som vi vil. Så bra, jeg som alltid går ut fra at jeg tolker kunst feil.

Utenom dette tok vi lite bilder, men vi suste virkelig rundt i hele byen med U-bahn og hadde det svært kjekt. Jeg vil tilbake!