Oslo versus Bergen

Morgenstund har gull i munn. i dag har jeg seinvakt på jobb (som jeg altså har fått ut året, hurra for det) og begynner klokka tre. Uansett hvor tidlig jeg står opp føler jeg at jeg har dårlig tid. Nå er klokka ti og jeg vurderer å bare holde meg hjemme til halv tre, for det er jo snart! Må dusje og smøre niste, sånt tar tid! I følge Marianne endrer slikt seg når en får barn i skolealder og uansett må stå opp enda tidligere, så for min del blir det en del år til med travle lange morgener.

Det er en del ting jeg må forholde meg til nå når jeg bor i Oslo i forhold til når jeg bodde i Bergen, og her er litt av de:

• Hvilken buss skal jeg ta for å komme meg fra A til B? Enda bedre, hvilken trikk skal jeg ta? Før gikk jeg der jeg skulle. Sandviken og Landås var ytterpunktene for hvor jeg kjente folk, og akkurat passe lang spasertur. Her kan man gå og gå og det er enda milevis igjen til destinasjonen, og enda er du midt i sentrum! Neida, Oslo er ikke så stort altså. Men jeg er mer avhengig av offentlig transport, noe som kan være fint når bussene ikk er fulle, men som kan være en risikosport når man ser voksne menn pille seg i nesa og kaste snåtten på skulderen til intetanende busspasasjerer i setet foran. Derfor er det veldig greit at det finnes:

• Bysykler! Betal 80 kr i året ( i mitt tilfelle betaler André 80 kroner i året, og jeg låner kortet hans) og sykle så mye du vil. Riktignok er halvparten av syklene ødelagte, resten er alltid opptatt, men når jeg først finner en sykkel blir jeg kjempeglad og tar den uansett om jeg trenger den eller ikke. Syns å huske at de fantes i Bergen en periode, men at de ikke tålte vann eller noe sånt? Tabbe.

• Hvilken billig sushisjappe skal jeg velge?? Det er så mange!! Det er så vanskelig!! I Bergen kunne man velge mellom en take-away sjappe. Resten er relativt dyre restauranter. Jeg valgte den ene take awaysjappa og har nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke støtter de lenger. Men her vettu, her i storbyen vet de å fleske seg til med rå fisk på hvert gatehjørne.
  

• Hvilken øy skal vi reise til for å bade blant brennmaneter og grille pølser? Her kan en ta båt til en hel del øyer rett uti fjorden for litt lett rekreasjon. I Bergen kunne man velge blant Askøy? Nå har jeg ikke vært så mye ute på disse øyene fordi det føles som et stort prosjekt (når det sikkert ikke er det) Jeg skal jo på jobb i dag klokka tre, reise ut på en øy? Stress!

• Tør jeg å gå inn i den klesbutikken/kaffesjappa? Noen av de overkule retrosjappene på Grunerløkka er det så flaut å gå inn i av to grunner. 1. De er like små som badet vårt, og en føler en kommer litt for nærme de som jobber der, som er grunn 2 til at det er klamt å gå inn dit: De er mye kulere enn meg, og det utstråler de med hele 50-tallssveisen sin. Den der "jeg kjeder meg på jobb og kan ikke bare du utrendy bondeknøl gå ut så jeg kan spille Elvis og røyke utenfor i fred"-holdningen funker ikke for meg. Og når jeg går i kaffesjappe og spør etter iskaffe med melk i, og får et spørsmålstegnfjes tilbake fordi det er jo melk i iskaffe alltid, hallo bondeknøl, da tror jeg at jeg tar meg en vanlig svart kaffe hjemme heller. (Med litt melk i)

Her ser dere kjære lesere (altså far) at det er både faen og jippi med denne byen. En annen vanskelig ting er å gå over gata når jeg ikke kan med lyskryssene. I Bergen visste jeg sånn noenlunde når det var trygt å gå over gata, men her har jeg ingen snøring og løper over i frykt for å bli kvestet av en taxi. André ler av meg og sier jeg ser ut som "ei håvelause høna" som han sier på kav jærsk. Jeg vet ikke hva som er verst: Å gå og risikere å bli påkjørt eller å ta buss og risikere snått på skulderen? (og der oppsummerte jeg vel Oslo. Trafikkfarlig og full av galninger)