Men. Så kom det et brev i posten fra mine gamle venner i National Geographic, som jeg pleide å abonnere på før. 350 kroner i året for 12 blad er jo ikke så dyrt, men jeg ble litt lei. De maste og maste for å få meg til å "være med i fellesskapet" lengre. Ikke på telefon, sånn som BT og andre aviser gjør, men via post. Brev etter brev som la fram hvilken fantastisk mulighet dette var, og hvor mange fine kart det fulgte med bladene. Litt ironisk i og med at de er så opptatt av miljøet, sier de. Så ble det stille en stund, helt til en dag nå nettopp da de tilbyr meg ett års medlemsskap for 227 kroner (nokså billig ja) og i tillegg skulle jeg få et digitalt kamera! Can you believe it! Hvertfall, jeg er fristet til å ta imot tilbudet siden det var så billig, men samtidig sliter jeg litt med å skulle ta imot et billig og sikkert dårlig kamera bare fordi jeg får det gratis. Jeg har jo allerede et kamera jeg aldri bruker, trenger jeg ett til? Sannsynligvis ikke.
Jeg får tenke på det noen dager til.
Men jeg tror anti-shopperen i meg har sagt nei.

3 kommentarer:
Eg har gått bananas i bruktbutikkar denne veka; ny sjenk, ny aviskorg, ny lampe, nye dessertskåler, ny smørboks og ny ny vinterjakke! På tide å sette bremsene på her også...
Men da kan vi ha ett kamera i hver by! Kjør på sier nå jeg... smask!
André
Silje: Gratulerer med mange fine nye gamle ting! Sjenken er livet, sannheten og veien, eller hva de sa i den der bibelen.
André: Godt poeng du! Og en trenger ikke være redd for at det skal gå i stykker for det er sikkert møkkadårlig uansett.
Legg inn en kommentar