Blanding av godt og drid

Overskriften viser til en lukt jeg prøvde å beskrive for Gry en gang. Det var virkelig en blanding av godt og drid!

Det samme gjelder serien som jeg begynte å se på for et par netter siden, "Life in Cold Blood", en David Attenborough-dokumentarserie om reptiler og amfibier.

På den ene siden er det svært fascinerende å se på hvor utrolig avanserte disse dyrene er, og hvordan de kommuniserer med både farger, vinking, dansing, armhevinger osv.
På den andre siden (dridsiden) er det nokså ekkelt. Alle dyrene er så slimete og slynger seg rundt i slimet og gjør at du ikke får lust til å grave i sanden lengre, siden en kan støte på slimklumper med rumpetrollaktige vesener. Pluss at noen ekle ålbabyer spiste skinnet til mora for å få nok fett i seg til å overleve, ææææsj.

Men legger man godt og drid sammen, ser det ut til at godt vinner. Jeg skal i allefall se den andre dvd-en i boksen. Kanskje det er David Attenborough som veier opp, siden han er så TØRR! (I love him)

Denne frosken er så godt som utryddet på grunn av sopp. Jækla trist. Nå fins den kun i fangenskap.