Bær e lekkert

I dag, klokken 17.00: Sitter på sofaen, trøtt og sliten, fjaser på Facebook og snakker med katten om hvordan dagen min har vært.
Klokken 18.05: Står oppe på Skausnøyi eller hva det heter, klissblaut med pølsefingre og puls på sikkert 350. Det var jo ein fin tur da, bortsett fra at det begynte å regne. Selvfølgelig. Aldri en tur uten å bli våt. I begynnelsen var det bare sånne dråper som ikke trenger gjennom t-skjorten en gang, men heldigvis tok jeg med meg regnjakken for etter hvert ble det til de klassiske "trenge inn til huden over hele kroppen"-dråpene. I tillegg bestemte jeg meg for å sykle de 4 kilometrene bort til dette fjellet, bare for å være sikker på at jeg ble våt ovealt.

Men tittelen her tilsier jo at dette skal handle om bær og det gjør det. På vei ned plukket jeg blåbær og spiste, og tenkte at dette er gode greier, antioksidanter og ekstra energi på vei hjem. Det bugner jo med bær her på Lindås, så jeg satte meg tilrette i ei tue og spiste, det var virkelig klasevis med blåbær.
Jeg spiste munnfull etter munnfull, og syns vel at de ikke smakte så mye denne gangen. Sikkert fordi det er slutten av sesongen, tenkte jeg og trøkka på med flere bær. Beundret den spesielle matte blåfargen på bærene. Helt til jeg klemte på ett bare for å forsikre meg om at det var blåbær. Bæret var hvitt inni. Der ble jeg lang i maska kan dere tro! Det var visst sånne såkalte mikkelsbær jeg satt og heiv innpå. Ikke rert de ikke smakte noe særlig.

Jeg risikerte livet til mobilen min og dro den frem i regnet for å dokumentere. Her er jeg på toppen. Her i Lindås er de flinke til å dokumentere turene sine, for på hver lille bakketopp er det en postkasse pakka inn i plast, og inni postkassen er det ei bok pakka inn i plast der du kan skrive navn, dato, klokkeslett, hva foreldrene dine heter, hva du hadde på skiva i går og når du sist var hos frisøren. På denne toppen er det ikke bare en postkasse, men et slags glassmonter med regntrekk. Fancy greier!

Er det rart jeg ble lurt? Se her- blåbær...

...tullebær. Det heter sikkert Mikkelsbær fordi de er litt lure akkurat som Mikkel rev. "Ha ha der lurte jeg deg ditt dumme nek, bodd i byen for lenge nå frøken? Ser ikke forskjell på bær? Ha ha ha..."

Her er noen andre tullebær som ikke er tyttebær. Jeg smakte ikke, jeg klemte og det var også hvitt inni.

Ja ja, nå er jeg hjemme og har laget meg den deiligste løksuppen som jeg spiste mens jeg så på slankekrigen. I morgen har jeg aller aller siste vakt i heimetenesten i Lindås kommune, og forlater åstedet gråtende. Jeg har nemlig fått et meget godt forhold til katten til Reidun. Det kan være jeg tar den med meg for han er så skjøøøøønn! På tirsdag drar jeg til Oslo og har ferie i to uker sammen med min kjære elskling og alle Oslo-innflytter-venninnene mine. Øyafestivalen skal jeg og på, det er ikke måte på hvor glad jeg er og hvor mye jeg gleder meg. Hurra!
Dette må være det lengste innlegget jeg har skrevet på denne siden av nyttår. Eller ever.