Tur nummer to

Cala Millor, Mallorca. September 2010.

Siden april har jeg og min kusine og André planlagt en hemmelig sydentur. Meg og Linn Merete sine mødre reiser hvert år i september på tur med slagforeningen i Rogaland, og i det siste har de 3 andre søstrene også kastet seg på. Særlig i år, da min tante/Linn M sin mor, fylte 60 år omtrent på denne tida.
Dette har vært veldig vanskelig å holde tett om, det har til og med blitt avslørt en gang, men takket være en mor og tante som ikke hører etter, gikk dette bra. Alle tantene har mistenkt at særlig Linn Merete kom til Mallorca, men vi har løyet så det rant til de og drept alle tanker om at vi var på vei.

Lørdagen kom, og vi tok taxi til Gardermoen midt på natten, fremdeles fulle etter Datarockkonsert noen få timer før. Vi sov oss gjennom en flytur, kom omsider frem til hotellet

(bare en liten fotnote/avsporing her. Vi dro med StarTour, og skulle ta en minibuss fra flyplassen til hotellet. Vel inne på denne minibussen får vi beskjed av en hyggelig partysvenske/guide om hvor lang turen blir, hvor vi finner info på hotellet og ikke minst: at vi må spenne fast bilbeltene og ikke reise oss opp under turen!! Ha ha! Men jeg tipper at informasjonen de gir oss er basert på tretti år med prøving og feiling, og at det sier mest om folkene som pleier å reise på sydenturer.)

Vel fremme på hotellet visste vi jo ikke hvor våre foreldre og tanter befant seg, så vi listet oss rundt og snek oss inntil søyler her og der. Linn Merete sin forkledning var jo mest effektiv: Et par solbriller. For så lenge en skjuler øynene er det ingen som kjenner en igjen! He he.

Uansett, vi traff reiselederen til slagforeningen som vi hadde alliert oss med, som fortalte oss at alle var på stranden og kysten var klar. Vi satte opp en PP-presentasjon som Linn M hadde laget med masse bilder av Reidun (bursdagsbarnet), hilsener fra venner og familie, fin sang, (du er så flink Linn Merete!) Dette ble koblet opp til en tv-skjerm i et møterom/stue på hotellet.

Så ble reiselederen sendt på stranden for å hente gjengen, og si at det var noe spesielt til de oppe på hotellet. André, Linn M og jeg gjemte oss inne på et vaskerom, der vi klarte å søle champagne ut over hele strykebordet. Vi stod der inne i mørket og hørte at alle kom, satte seg ned, og at fremvisningen ble satt i gang. Da sangen nærmet seg slutten, og vi hørte at alle satt og grein i stedet for å le, kom vi ut fra vaskerommet til hyl, latter og enda mere grining. Dritgøy! Alt gikk etter planen! Hurra! Etter dette var det jo bare å nyte ferien, late seg på stranden, bade, drikke GinTonic, bade, sove, lese, bade, bade. Fantastisk.

Tantene mine hadde også laget en sangforestilling for 60-åringen. Jeg var med og trykket på kanpper og syns det var sånn passe pinlig, noe som gjorde at...

...Linn Merete holdt på å le seg skvett i hjel. Reidun til venstre.

Så skal det danses! Min mor til venstre, og "Campari Queen"-Turid i midten.

Fine tanter! Marit og Kari

Gin Tonic og Campari heaven. Ugh.

Min mor låner iPoden og ser ut som en hip hop-er. Det var sånn vi lokaliserte de på stranden- se etter den oransje capsen.

Kaldt øl på stranden var overraskende godt. Min tante "Campari Queen" hevdet at det var like mye næring i en øl som i 4 kneipbrødskiver. Dermed spiste vi ikke annet enn kneipbrød.

Det oppstod en god dose intern humor på denne turen. Er det rart vi hadde det gøy med den gjengen? Vi kommer jammen fra en fin familie!

Utfordring på stranden: Ta bilder uten toppløse folk fra Tyskland i bakgrunnen. Men se, jeg har sladdet puppene til dama der bak! Hunken på siden av Reidun heter Lars og er en bra fyr! Hunken rett under puppene til dama i bakgrunnen er selvsagt André von Drei

Mor og datter, fun in the sun! Vi tvang mor til å bade, det var kjekt!