En liten oppgradering

Min kjære, vakre hvite og grønne telefon har lagt inn årene. Til tross for tre år med utmerket pleie. Ikke en skrape var å se i skjermen, takket være de to fine mobilfutteralene (futteral, fint ord) jeg heklet til den. Jeg har etter det lånt André sin gamle, men har funnet ut at det er på tide å få meg en splitter ny. Jeg ringte i dag til Chess og ba om et tilbud, og går derfor over fra å bruke denne:

"Jeg er utbrent, kan jeg ikke bare få slippe..."

Til denne:

"Hei, jeg er ny og fin og flat, klar for nye eventyr"!

Jeg må jo innrømme at det første jeg tenkte når jeg skulle kjøpe den var "Å nei, nå må jeg hekle nytt futteral. Det andre jeg tenkte og ikke turte spørre mannen hos Chess om, var om det fins Angry Bird-spillet til denne telefonen. Det må jo være argument nr. 1 for å skaffe seg iPhone.

Jeg har alltid vært sistemann til å skaffe meg det siste nye. Da dvd-spilleren stod på trappene kjøpte jeg meg en feiende flott vhs-spiller. Da vi trengte ny tv i flatskjermens tidlige år, så jeg etter en vanlig stor klumpete. Alt blir liksom flatere. Man kan sammeligne min gamle telefon med et Saba self-sit bind, og min nye blir Libresse Invisible 3 mm med utmerket oppsugingsevne. (Men jeg tror jeg skal la være å putte telefonen i trusa). Det jeg er litt bekymret for, er om min andre kjære dings, iPoden, kommer i bakevja som følge av dupedittoppgradering. Den er jo så fin, og så har den radio! Og skritteller!

"Ikke legg meg bort, du har jo tross alt heklet futteral til meg! Som matcher"!