En liten oppgradering

Min kjære, vakre hvite og grønne telefon har lagt inn årene. Til tross for tre år med utmerket pleie. Ikke en skrape var å se i skjermen, takket være de to fine mobilfutteralene (futteral, fint ord) jeg heklet til den. Jeg har etter det lånt André sin gamle, men har funnet ut at det er på tide å få meg en splitter ny. Jeg ringte i dag til Chess og ba om et tilbud, og går derfor over fra å bruke denne:

"Jeg er utbrent, kan jeg ikke bare få slippe..."

Til denne:

"Hei, jeg er ny og fin og flat, klar for nye eventyr"!

Jeg må jo innrømme at det første jeg tenkte når jeg skulle kjøpe den var "Å nei, nå må jeg hekle nytt futteral. Det andre jeg tenkte og ikke turte spørre mannen hos Chess om, var om det fins Angry Bird-spillet til denne telefonen. Det må jo være argument nr. 1 for å skaffe seg iPhone.

Jeg har alltid vært sistemann til å skaffe meg det siste nye. Da dvd-spilleren stod på trappene kjøpte jeg meg en feiende flott vhs-spiller. Da vi trengte ny tv i flatskjermens tidlige år, så jeg etter en vanlig stor klumpete. Alt blir liksom flatere. Man kan sammeligne min gamle telefon med et Saba self-sit bind, og min nye blir Libresse Invisible 3 mm med utmerket oppsugingsevne. (Men jeg tror jeg skal la være å putte telefonen i trusa). Det jeg er litt bekymret for, er om min andre kjære dings, iPoden, kommer i bakevja som følge av dupedittoppgradering. Den er jo så fin, og så har den radio! Og skritteller!

"Ikke legg meg bort, du har jo tross alt heklet futteral til meg! Som matcher"!

Tur nummer to

Cala Millor, Mallorca. September 2010.

Siden april har jeg og min kusine og André planlagt en hemmelig sydentur. Meg og Linn Merete sine mødre reiser hvert år i september på tur med slagforeningen i Rogaland, og i det siste har de 3 andre søstrene også kastet seg på. Særlig i år, da min tante/Linn M sin mor, fylte 60 år omtrent på denne tida.
Dette har vært veldig vanskelig å holde tett om, det har til og med blitt avslørt en gang, men takket være en mor og tante som ikke hører etter, gikk dette bra. Alle tantene har mistenkt at særlig Linn Merete kom til Mallorca, men vi har løyet så det rant til de og drept alle tanker om at vi var på vei.

Lørdagen kom, og vi tok taxi til Gardermoen midt på natten, fremdeles fulle etter Datarockkonsert noen få timer før. Vi sov oss gjennom en flytur, kom omsider frem til hotellet

(bare en liten fotnote/avsporing her. Vi dro med StarTour, og skulle ta en minibuss fra flyplassen til hotellet. Vel inne på denne minibussen får vi beskjed av en hyggelig partysvenske/guide om hvor lang turen blir, hvor vi finner info på hotellet og ikke minst: at vi må spenne fast bilbeltene og ikke reise oss opp under turen!! Ha ha! Men jeg tipper at informasjonen de gir oss er basert på tretti år med prøving og feiling, og at det sier mest om folkene som pleier å reise på sydenturer.)

Vel fremme på hotellet visste vi jo ikke hvor våre foreldre og tanter befant seg, så vi listet oss rundt og snek oss inntil søyler her og der. Linn Merete sin forkledning var jo mest effektiv: Et par solbriller. For så lenge en skjuler øynene er det ingen som kjenner en igjen! He he.

Uansett, vi traff reiselederen til slagforeningen som vi hadde alliert oss med, som fortalte oss at alle var på stranden og kysten var klar. Vi satte opp en PP-presentasjon som Linn M hadde laget med masse bilder av Reidun (bursdagsbarnet), hilsener fra venner og familie, fin sang, (du er så flink Linn Merete!) Dette ble koblet opp til en tv-skjerm i et møterom/stue på hotellet.

Så ble reiselederen sendt på stranden for å hente gjengen, og si at det var noe spesielt til de oppe på hotellet. André, Linn M og jeg gjemte oss inne på et vaskerom, der vi klarte å søle champagne ut over hele strykebordet. Vi stod der inne i mørket og hørte at alle kom, satte seg ned, og at fremvisningen ble satt i gang. Da sangen nærmet seg slutten, og vi hørte at alle satt og grein i stedet for å le, kom vi ut fra vaskerommet til hyl, latter og enda mere grining. Dritgøy! Alt gikk etter planen! Hurra! Etter dette var det jo bare å nyte ferien, late seg på stranden, bade, drikke GinTonic, bade, sove, lese, bade, bade. Fantastisk.

Tantene mine hadde også laget en sangforestilling for 60-åringen. Jeg var med og trykket på kanpper og syns det var sånn passe pinlig, noe som gjorde at...

...Linn Merete holdt på å le seg skvett i hjel. Reidun til venstre.

Så skal det danses! Min mor til venstre, og "Campari Queen"-Turid i midten.

Fine tanter! Marit og Kari

Gin Tonic og Campari heaven. Ugh.

Min mor låner iPoden og ser ut som en hip hop-er. Det var sånn vi lokaliserte de på stranden- se etter den oransje capsen.

Kaldt øl på stranden var overraskende godt. Min tante "Campari Queen" hevdet at det var like mye næring i en øl som i 4 kneipbrødskiver. Dermed spiste vi ikke annet enn kneipbrød.

Det oppstod en god dose intern humor på denne turen. Er det rart vi hadde det gøy med den gjengen? Vi kommer jammen fra en fin familie!

Utfordring på stranden: Ta bilder uten toppløse folk fra Tyskland i bakgrunnen. Men se, jeg har sladdet puppene til dama der bak! Hunken på siden av Reidun heter Lars og er en bra fyr! Hunken rett under puppene til dama i bakgrunnen er selvsagt André von Drei

Mor og datter, fun in the sun! Vi tvang mor til å bade, det var kjekt!

To fine turer til

Den ene gikk til Berlin. En by etter min smak. Det første vi gjorde da vi kom til hotellet var å bli forskrekket over at doen og badet hadde en nokså åpen minimalistisk løsning, sånn at tissing og bæsjing gir god gjenklang. Fint skal det være, om ræven henger ute, bokstavelig talt. Da vi var ferdige med det, gikk vi opp til Brandenburger Tor for et ekte Kodak-moment. (Det er her en bare må skrive "håinn i håinn som om det var i går)

Dritglad for at muren er vekke! Vi kan bevege oss fritt!

Jeg var så i farta at jeg var umulig å avbilde

Her er hovedbestanddelene i en hyggelig kveld på hotellrommet før vi ravet ut i byen: ostepopkuler, Champagne, snus, Angry Birds på iPhone, kortskriving i fylla. Av disse kortene har jeg sendt nøyaktig ingen. Så Anna, Frøydis, Helene, jeg har noen pene postkort, ferdig skrevne liggende her til dere. Jeg vurderer å henge de opp, så kan dere evt få de senere. Kom og få.


Denne hadde vi utsikt til fra hotellrommet. Jepp.
Sååå glad

Om vi var på museer? Ja! Stasimuseet naturligvis! Veldig bortgjemt midt inni Stasis gamle hovedkvarter som var gigantisk. Ganske interressant. Og veldig lite.


Det jødiske minnesmerket. Vi sniklyttet på en turguide (dere ser at André prøver å gjemme seg litt) og fikk vite at vi kan tolke dette monumentet akkurat sånn som vi vil. Så bra, jeg som alltid går ut fra at jeg tolker kunst feil.

Utenom dette tok vi lite bilder, men vi suste virkelig rundt i hele byen med U-bahn og hadde det svært kjekt. Jeg vil tilbake!

Den fine turen

Sist helg var jeg hjemme på Jæren. Jeg fikk pakket mye moro inn i den helgen, blant annet 60-årsfeiring av min tante, karaoketur på Efes, Toy Story 3 på kino med mine nevøer, og ikke minst Knudaheimarsjen.

Som en reprise fra fordums tider la jeg og min far ut på den 11 kilometer lange turen i vakkert landskap i den grøna bygdo- Undheim. For alle andre enn jærbuer vil stedsnavn som Knudaheio, Mærlia, Snårest, Trusahodl og Litla-Undheim høres tøysete og rare ut, men for oss er det steder vi passerer på turen som ender opp med:

Medaljen.

Det viktigste med hele turen. Jeg speeda opp tempoet litt i slutten, for hva om de gikk tom for medaljer? Men nei, de hadde en til meg og jeg gikk derfra med gledestårer rennende nedover kinnene. Eller forresten, det var visst bare svette.

Ta kontakt med turmarsjarrangører i ditt distrikt for mer info om marsjdatoer! PS: Spør først om de deler ut medaljer. Hvis ikke kan du like greit gå tur et annet sted.

Det var den sommeren

Jeg har nettopp flyttet til Oslo. Jeg har kun jobbet siden jeg kom hit. Trodde jeg. I dag fant jeg strømkabelen til kameraet mitt, og kunne laste inn bilder fra i sommer. I tillegg til å ha kun jobbet i hele sommer, har jeg visstnok også:

Drukket Cava på terrassen til Gry og Gry

Vært på Tusenfryd

Tatt båt til Hovedøya

Hatt søndagstur til Tveita

Nærmere bestemt Tveiten Gård, der ei som heter Silje sang jazz med bandet sitt. Gry, Gry og André tok t-banen dit og var publikum blant lokalbefolkningen. Alle var 60 pluss og hadde funnet frem de fineste hattene sine.

Kvasi-kunstnet meg med kameraet

Her også. Hey, er det ei Lionel Ritchie-plate jeg skuer? Den skal jeg sette på nå! Dancing on the Ceiling!

Hello.
Grunnen til at jeg rotet frem strømkabelen just nå er at André og jeg reiser til Berlin i morgen! Juhu! Min favorittby! Da må vi jo ta bilder av hverandre foran diverse attraksjoner. Det blir sannsynligvis denne turen det blogges om ved neste anledning. Kommer hjem på søndag, auf wiedersehen! eller blir det auf wiederschreiben? Vi skrives? Sannelig om jeg vet. Keine anung.

Oslo versus Bergen

Morgenstund har gull i munn. i dag har jeg seinvakt på jobb (som jeg altså har fått ut året, hurra for det) og begynner klokka tre. Uansett hvor tidlig jeg står opp føler jeg at jeg har dårlig tid. Nå er klokka ti og jeg vurderer å bare holde meg hjemme til halv tre, for det er jo snart! Må dusje og smøre niste, sånt tar tid! I følge Marianne endrer slikt seg når en får barn i skolealder og uansett må stå opp enda tidligere, så for min del blir det en del år til med travle lange morgener.

Det er en del ting jeg må forholde meg til nå når jeg bor i Oslo i forhold til når jeg bodde i Bergen, og her er litt av de:

• Hvilken buss skal jeg ta for å komme meg fra A til B? Enda bedre, hvilken trikk skal jeg ta? Før gikk jeg der jeg skulle. Sandviken og Landås var ytterpunktene for hvor jeg kjente folk, og akkurat passe lang spasertur. Her kan man gå og gå og det er enda milevis igjen til destinasjonen, og enda er du midt i sentrum! Neida, Oslo er ikke så stort altså. Men jeg er mer avhengig av offentlig transport, noe som kan være fint når bussene ikk er fulle, men som kan være en risikosport når man ser voksne menn pille seg i nesa og kaste snåtten på skulderen til intetanende busspasasjerer i setet foran. Derfor er det veldig greit at det finnes:

• Bysykler! Betal 80 kr i året ( i mitt tilfelle betaler André 80 kroner i året, og jeg låner kortet hans) og sykle så mye du vil. Riktignok er halvparten av syklene ødelagte, resten er alltid opptatt, men når jeg først finner en sykkel blir jeg kjempeglad og tar den uansett om jeg trenger den eller ikke. Syns å huske at de fantes i Bergen en periode, men at de ikke tålte vann eller noe sånt? Tabbe.

• Hvilken billig sushisjappe skal jeg velge?? Det er så mange!! Det er så vanskelig!! I Bergen kunne man velge mellom en take-away sjappe. Resten er relativt dyre restauranter. Jeg valgte den ene take awaysjappa og har nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke støtter de lenger. Men her vettu, her i storbyen vet de å fleske seg til med rå fisk på hvert gatehjørne.
  

• Hvilken øy skal vi reise til for å bade blant brennmaneter og grille pølser? Her kan en ta båt til en hel del øyer rett uti fjorden for litt lett rekreasjon. I Bergen kunne man velge blant Askøy? Nå har jeg ikke vært så mye ute på disse øyene fordi det føles som et stort prosjekt (når det sikkert ikke er det) Jeg skal jo på jobb i dag klokka tre, reise ut på en øy? Stress!

• Tør jeg å gå inn i den klesbutikken/kaffesjappa? Noen av de overkule retrosjappene på Grunerløkka er det så flaut å gå inn i av to grunner. 1. De er like små som badet vårt, og en føler en kommer litt for nærme de som jobber der, som er grunn 2 til at det er klamt å gå inn dit: De er mye kulere enn meg, og det utstråler de med hele 50-tallssveisen sin. Den der "jeg kjeder meg på jobb og kan ikke bare du utrendy bondeknøl gå ut så jeg kan spille Elvis og røyke utenfor i fred"-holdningen funker ikke for meg. Og når jeg går i kaffesjappe og spør etter iskaffe med melk i, og får et spørsmålstegnfjes tilbake fordi det er jo melk i iskaffe alltid, hallo bondeknøl, da tror jeg at jeg tar meg en vanlig svart kaffe hjemme heller. (Med litt melk i)

Her ser dere kjære lesere (altså far) at det er både faen og jippi med denne byen. En annen vanskelig ting er å gå over gata når jeg ikke kan med lyskryssene. I Bergen visste jeg sånn noenlunde når det var trygt å gå over gata, men her har jeg ingen snøring og løper over i frykt for å bli kvestet av en taxi. André ler av meg og sier jeg ser ut som "ei håvelause høna" som han sier på kav jærsk. Jeg vet ikke hva som er verst: Å gå og risikere å bli påkjørt eller å ta buss og risikere snått på skulderen? (og der oppsummerte jeg vel Oslo. Trafikkfarlig og full av galninger)

Hadet tante rød

Neida! Joda jeg er blid og glad nå.
Jeg finner ikke kabelen til kameraet så jeg har ingen bilder å legge ut. Det er mulig den ligger i kjelleren i esken merket med "diverse nips", "ting fra stuen", div. bakgang/fiskestang" eller kanskje esken merket "såper". Det var en avledningsmanøver i tilfelle vi fikk innbrudd i flytteperioden for oppi der lå sølvtøyet. Lurt? Kjempelurt! Hvem vil stjele en eske med såper? Ingen! Hvem vil ha sølvtøy? Alle!

I dag har jeg seinvakt og dermed en enormt lang morgenstund med relativt mye gull i munn. Så deilig det hadde vært å komme seg ut av huset og bli kjent med denne nye og store byen, men det aller beste er jo å være hjemme og drikke kaffe i timevis.

I morgen har jeg fri, det vil si at jeg skal møte Gry og Ellef og drikke ØL etter jobben! Det blir kjekt. Må jo begynne å bruke litt av formuen min, jeg fikk jo allerede lønn etter en uke på Ullevål. I Bergen kommune får man lønn 2 måneder på etterskudd. Kjekt når de først kommer, men kjedelig å vente.

Jeg er helt sikkert enig i at sykepleiere får for lite lønn, men akkurat nå etter 3 år som student, fattig hele tiden, aldri nye klær og egentlig helt fornøyd med det, føler jeg meg styrtrik. La meg nå få leve i den troen en stund til hverdagen innhenter meg med regninger, billån, huslån, bleier- eller vent, jeg har jo ikke noe av det! Ha ha. Bare litt regninger. Og små bleier til tante rød.

Hallo tante rød

Når André sier at jeg kanskje kan oppfattes som noe irritabel, og får til svar at det er fordi alt på tv er kjedelig og det er for mye reklame.

Ny i byen

Som de fleste vet har jeg nå flyttet fra Bergen til Oslo. Smak litt på den du. Flyttet. Fra Bergen. Etter elleve år i en fantastisk by som jeg kjenner ut og inn har jeg flyttet til en by hvor jeg ikke vet hva som er rundt neste sving. Sannsynligheten for å treffe kjente tilfeldig på gata er nokså liten, mens i Bergen skjedde det omtrent hver dag.
Ikke at det er synd på meg altså, det er bare litt merkelig. Jeg føler ikke at jeg bor her ennå, men mer at jeg er på ferie. Jeg har jo vært her mange ganger før siden André allerede har bodd her et år, så det er rart å ikke skulle reise til Bergen igjen, hjem til Sigurdsgate, gode venner (blant dem noen som bestemte seg for å flytte til Bergen nå nettopp, dårlig timing altså og dere vet selv hvem dere er!!) og kjente omgivelser.

Det som kan tyde på at jeg ikke er på ferie er at jeg nettopp har begynt å jobbe, og det er emne nr 2 dere kan smake litt på. Jobber. Som sykepleier. Det er dritskummelt! Ikke har jeg noen sykepleierstudent-skilt å bruke som unnskyldning for at jeg ikke har peiling, nå er det mitt ansvar å holde folk levende. Det er kjekt når jeg føler at jeg mestrer ting, men det aller meste er helt nytt og litt skummelt. Når jeg bruker ti minutter på å finne et urinprøveglass skal det bli godt å bli bedre kjent på avdelingen jeg jobber på, og få litt fortgang i sakene.

Alt er nytt for tiden men det beste med å flytte er å endelig bo sammen med han der typen min igjen! Han er jammen meg et kupp altså. (Som nå har full VM-klistremerkebok, tenk det)!!

Jeg får se om dette var et engangstilfelle-blogginnlegg eller om jeg blir flittigere å blogge. Det er jo litt teit å blogge. Jeg liker ikke ordet blogg. Men jeg forstår det sånn at min far syns jeg skriver morsomt til tider, så jeg får prøve å underholde hvertfall han!

Yeah baby

Voksentreff

Brie og basilikum er det nye chips og dip

Til Line

En måned senere

Bacheloroppgaven er innlevert, jeg venter på sensur og holder på å dø av spenning

Jeg har vært hjemme en tur, hvor alt jeg så var Jæren Hotell og Torget på Bryne, pluss mange mange folk. (Var bandansvarlig på Jærnåttå)

Jeg har vært i Oslo på kurs og der var det deilig sommer. Var på bursdagsfeiring, tur til en gård hvor de hadde musikk og vafler, båttur til Hovedøya, litt sushi, Alias og Musikkens Dag

Jeg har hatt en siste middag med jentene før jeg forlater byen

Jeg har jobbet litt

Nå skal jeg snart jobbe litt mer, få sensur om 3 dager, feste i 3 dager og så pakke og dra. Kreisi!

Se her, det blogges!

Lenge siden sist. Siden sist har jeg:
-sett på to fødsler, den ene var en tvillingfødsel. Magisk!
-hatt mye besøk av Anna og litt av Gry S og Ingrid
-kommet lengre på bacheloroppgaven
-FÅTT JOBB I SOMMER

Ja jeg tror vi dveler litt ved siste punkt. Dette året har foreløpig bare vært fylt av usikkerheter. Når skal jeg flytte, får jeg jobb, skal jeg ha ferie i sommer, blir jeg i det hele tatt ferdig med sykepleie til sommeren, skal jeg gå ut med resirkuleringen eller la det stå i bakgangen en uke til*, sånne problemstillinger. Nå har jeg hvertfall ett fast holdepunkt, og det er at jeg skal jobbe i juli og august på Ullevål sykehus. Hurra! Ikke er det langt fra hjemmet på St.Hanshaugen (herregud jeg skal flytte til Oslo) så jeg slipper å bruke tid på å forflytte meg i halvsvime før klokka sju om morgenen. I følge gule sider sitt kart er det 1084 meter til jobben. Hvis jeg sykler i 17 km/t tar det 4 minutt og hvis jeg går i 5 km/t tar det 13 minutter, står det. Jeg ser det for meg. Mekke en kopp kaffe som jeg slurper i meg på veien mens jeg går i 5 km/t og våkner til liv. Jeg gleder meg! Ikke til å stå opp tidlig altså, men til å jobbe. Tipper det blir litt som å få lappen etter å ha øvelseskjørt litt lenge.
*Jeg har altså vært ute med resirkuleringen.

En bestemt ung mann

Kjekt å besøke katt og tante en helg. Se så fin! Han gidder ikke kose på komando, synd.

Barndomsminne

Lada. Gode bilen.

Vi pleide å ta med Ladaen på en plass hvor de hadde dette skiltet. Ikke vet jeg hva det betyr, tror det er noe oljestyr. Skiltet er i allefall fint og et av mine sterkeste barndomsminner.

Blanding av godt og drid

Overskriften viser til en lukt jeg prøvde å beskrive for Gry en gang. Det var virkelig en blanding av godt og drid!

Det samme gjelder serien som jeg begynte å se på for et par netter siden, "Life in Cold Blood", en David Attenborough-dokumentarserie om reptiler og amfibier.

På den ene siden er det svært fascinerende å se på hvor utrolig avanserte disse dyrene er, og hvordan de kommuniserer med både farger, vinking, dansing, armhevinger osv.
På den andre siden (dridsiden) er det nokså ekkelt. Alle dyrene er så slimete og slynger seg rundt i slimet og gjør at du ikke får lust til å grave i sanden lengre, siden en kan støte på slimklumper med rumpetrollaktige vesener. Pluss at noen ekle ålbabyer spiste skinnet til mora for å få nok fett i seg til å overleve, ææææsj.

Men legger man godt og drid sammen, ser det ut til at godt vinner. Jeg skal i allefall se den andre dvd-en i boksen. Kanskje det er David Attenborough som veier opp, siden han er så TØRR! (I love him)

Denne frosken er så godt som utryddet på grunn av sopp. Jækla trist. Nå fins den kun i fangenskap.

Påsken i et eggeskall

Jeg skal nå anmelde en film jeg så i påsken, kalt "Dude, where´s my car"?

To idioter våkner opp uten å huske hva de gjorde kvelden før. De finner heller ikke bilen sin. Men heldigvis treffer de mange folk fra kvelden før som hjelper de med å nøste opp mysteriet med den bortkomne bilen. Filmen inneholder også utenomjordiske elementer, som noen damer som leter etter en dings, og to norske muskelbunter som jeg ikke helt vet hva gjorde i filmen.

Selvfølgelig finner de bilen sin til slutt, damene deres vil være kjæreste med de allikevel selv om de er idioter, og det går generelt godt med de snille og dårlig med de dumme.

Makan til makkverk skal du lete lenge etter. ALLIKEVEL allikevel...så jeg hele filmen om igjen med kommentar fra skuespillerene rett etterpå. Så oppsummert er det vel jeg som kommer dårligst ut av denne anmeldelsen. Hilsen Ragnhild

Jeg snakker med meg selv

fordi det ikke er noen andre i Bergen by i påsken. Det er helt tomt. Noe som i utgangspunktet er svært godt, men når alle jeg kjenner reiser på hytta/fjellet/heim har jeg kun meg selv å snakke med, noe som kan bli litt kjedelig. Heldigvis har det ikke vært perioder med pinlig stillhet ennå, det kunne blitt rart. Jeg klarer å være stille i mitt eget selskap, sånn sett klarer jeg oss bra.
Men for ikke å gå på veggene her hjemme, gikk jeg en tur på Akvariet i går for å:
1. Bruke årskortet mitt, herregud jeg har ikke vært der siden jeg kjøpte det og flytter jo snart, og
2. Se på de nye haiene som har flyttet inn. De har en sånn haitunnell, jeg vil heller kalle det en undergang siden den er så kort. Men kul var den! Fire haier som svømte frem og tilbake uten å spise alle de tropiske fiskene som også bodde rundt undergangen, noe som forundret meg litt. Haiene har fått teite navn som Glefs og Bitten og lignende. Jeg syns hvertfall at de burde kalt en av de for Heine.
En ting jeg lærte i går:
Det er vanskelig å ta gode bilder av fisker uten blits, og forsåvidt også med blits.

Her er den ene rakkaren

Og her er den andre, eller for alt jeg vet er dette også den ene. De er jo helt like.

Noen av fiskene har så utrolig fine farger! Og det var akkurat sånne jeg og André så da vi dykket på Ko Tao, bare mange flere. Jeg vil dykke. Kanskje de arrangerer dykketurer i haitunnellen i bursdager? Det går an å holde slanger hvis du har bursdag, dykking med haier kan ikke være så mye verre.

Se på denne! Den likte jeg godt og tok mange elendige bilder av, dette ble kanskje best.
Sånn var dagen min i går, i tillegg så jeg to filmer: Anchor Man og Lost in Translation.

Ja ja

Jeg reiste til oslo for en uke siden uten å s det til andre enn André og Line. Så jeg dukket opp på en konsert og overrasket både Gry og Ingrid! Konserten var med Get Well Soon, vi fikk billetter av Line som hadde vunnet! Jeg hadde ikke hørt det før men i følge alle som var der og hadde sett de på Roskilde i fjor, var det MAGISK, FANTASTISK, DE GREIN NÅR DE STOD DER osv, så forventningene var jo skyhøye. Det var helt ok, he he. Fant en cover på youtube av Born Slippy av Underworld (jeg likte godt den der Trainspotting for ca 14-15 år siden, wow så gammel jeg har blitt) og her er den.


På fredag var vi hjemme hos Gry og Gry (der jeg endelig fikk overrske den andre Gry-en) og spiste middag, drakk masse vin, øl og absinth (som jeg stod over er jeg temmelig sikker på) spilte Alias og lekte med Spotify. Min favorittlek på fest er "spill en sang hver", en lek som alltid sklir ut når folk går på do, finner en finere sang, ikke klarer bestemme seg, sniker i spillekøen "Men du var jo på do". Jeg tok mange bilder, men siden jeg ikke er så glad i å legge ut bilder av folk uten å ha spurt om lov får dere bare ett av meg. "Fuck off" har jeg valgt å kalle det.


På lørdag var André og jeg på konsert med The Avett Brothers på Garage. Like opphauset som konserten på torsdag var, men utrolig bra! Plata er nokså rolig og vakker, men konserten tok helt av og det var så gøy det kunne være i fyllesjuka på en rar lørdag.


På søndag gikk jeg tur med Gry og Gry. Den gikk via Majorstuen, gjennom Frognerparken, bort til Bygdøy Allé (som Gry hadde hørt var fin å gå tur på men som var full av trafikk) og bort på en café med fancy interiør og ikke fullt så fancy meny.
Kan dere se hvem som er statuer og hvem som er Gry og Gry?

Der la jeg visst ut et bilde uten å spørre motivene. Men de er så fine at de sikkert ikke har noe imot det.

Gry og Gry har gått på sirkusskole, og de viste frem trikset sitt i nettoen:

Et relativt pent vindu:



Etterpå gikk turen til Grønland for å møte Ellef og Benedikte som hadde barnevakt og var meget klar for øl på Oslo Mekaniske. Der var det varmt og godt og nesten tomt.

Ellers på turen min har jeg:
-vært på besøk hos Line og de
-møtt Ingrid og co på café
-spist taco
-hjulpet Gry S med å kjøpe ny pc, dvs jeg stod i bakgrunnen og var moralsk støtte mens Ellef stod i forgrunnen og sa: "Kjøp den" og lignende for å få prosessen i gang.
-spist sushi (takk for maten Gry!)
-Laget fleskepannekaker, det ble et relativt stort fleskeberg, he he
-Fått den fineste T-skjorta av André:

Han har nemlig vært i New York og Austin/SXSW. For de uten skikkelig musikksmak, så er det altså en slags logo til Grateful Dead, verdens beste band.

Fikk også denne veska, min nye favorittveske med plass til alt!


Alt i alt hadde jeg en strålende langhelg. Men jeg gleder meg til å flytte dit og ha god tid til alt, er litt vanskelig å få tid til alle på kort tid. Pluss at da kan jeg spise all den billigsushien jeg orker, året rundt! Hele tiden!